Viser 17 anmeldelser for "Tre".
Pejus Sauvignon Blanc trenger varme årganger for å lykkes, og 2011 var alt annet enn varm. Vinen smaker umoden, med stikkelsbæraktige aromaer og smaker som gjør den vanskelig å like.
Denne er oljete og anstrengt på nesen og fyldig i munnen. Den smaker urtete og nærmest ugressaktig, med en fyrstikknote på ettersmaken.
Ville, katteaktige, svette aromaer går foran en klossete gane med bitre smaker av ugressaktige bær, sitrusfrukter og pyraziner. En sjalottlignende kvalitet driver avslutningen på denne rare, bitre ro…
Umiddelbart går dette galt; nesen er dekket av svidd, brennende eik som lukter hardt og som kjemikalier. En tanninrik, harpiksholdig smak er knapt akseptabel, det samme gjelder bitre, brente, harpiks…
Tunge, rosinfylte aromaer åpner denne kokte, overvektige rødvinen med klebrige smaker av sviske og overbakte bær. En klebrig avslutning viser ingen smidighet.
Sagflis preger nesen til denne strainede roséen. Ganen er tung, harpiksaktig og lav på syre, mens smaker av tvunnet tre og krem mangler frukt.
Dette lukter billig, merkelig og nesten skittent. Smaken er klissete og smakene er kandiserte og melonas, men også bitre og oksiderte.
Denne musserende, merkelige vinen åpner med gressaktige aromaer som støttes av en grov, boblende gane med smaker av banan, salat og bitre grønnsaker.
Søtlig og portvinsaktig. Greit i en klemme når du trenger noe rødt og rustikt.
En glitrende lilla farge er velkomsten i denne underlige lukten av en blanding av Cabernet og Carmenère. Smaken føles svak, mens aromaene av eikete blåbær er merkelige og virker manipulert.
Vaniljekjeks og svovelfylt fyrstikk er omtrent alt du kan hente fra duften. Denne føles flat, med kandiserte, slappe smaker av grønne frukter. Ettersmaken er tam.
Denne vinboksen med aroma av siv og smak av syltetøy er på grensen til å være akseptabel. Den føles klissete, litt kunstig og sukkersøt i smaken, og sitter klistret igjen på ettersmaken.
En merkelig surkålpreg fører til en hard vin, treverket er ikke i balanse med frukten. Den er rå og ikke helt ren. To flasker smakt.
Fra Spanias stekende Extremadura-region har denne Merlot-baserte roséen en funky nese og myke, bladerike smaker. Avslutningen mangler friskhet.
Såpeaktige, florale aromaer minner mer om en duftlys enn de fleste Malbec-viner. Deretter følger en streng, rå munnfølelse med vage plommesmaker og bitterhet mot slutten. Dette smaker ikke overbevise…
Mindre tilfredsstillende enn tidligere. Vinen mangler aromatisk kraft og skarphet før den viser syrlig eple og til slutt grønnsaksaktige smaker. Hermetiske ert-noter er fremtredende.
Selv om det er noen fine, ærlige frukttoner her, veies de ned av tunge vaniljetoner. Ettersmaken er lang nok, men viser et kunstig element og ender med en brent tremelodi.